About
Litt om meg som person
Fjelltur på Vestlandet
Det er meg i Tyskland
Slott i Schwetzingen (i Tyskland)
Etter noen vanskelige år i barndommen flyttet jeg ut av foreldrehuset i alderen av 15 år og måtte veldig tidlig lære meg å være et selvstendig menneske, noe som ikke fungerte ikke så helt bra i begynnelsen. Det gjenspeiler seg i flere flyttinger, skoleskifter og med resultatet at jeg hadde ikke noe stedt å bo når jeg var 18 år gammel. Jeg var selvsagt ikke fornøyd med denne situasjonen og måtte få til en kraftig kursendring i mitt liv.
Og egentlig gikk det ganske bra etter forholdene, men dessverre ikke helt problemfritt: Jeg har først jobbet litt i en bedrift som driver med hagebygg, etterpå begynte jeg med min utdanning, ble der kjent med en fin dame som ble senere mor til min datter i året 2000. Etter utdanningen flyttet vi sammen og bodde de første 3,5 år av min datters livstid i et hus i Buchen i Odenwald.
Dessverre opplevede jeg i dette tidsrommet hva det betyr å slite med "Burning-Out"-syndrom på grunn av stresset i yrket mitt og måtte finne meg en ny jobb. Jeg begynte i en bedrift som bygger og leverer klimaanlegg og deretter igjen lagermedarbeider i et stort sentrallager for en møbelhus-kjede, etter etablering av en ny filial ble jeg møbelselger. Sjefen fant ut at jeg kan mer enn bare kjøre flatpakkete møbler på sekkehjul og ville ha meg som selger i denne filialen. I denne tiden fant samboeren og jeg ut at vi kan ikke bli sammen som et par og jeg har flyttet ut. Som det måtte komme, mistet jeg samtidig jobben og måtte orientere meg på nytt. Jeg havner i en tysk storby, i Bochum.
Og der har livet mitt snudd seg kraftig til det bedre. Jeg fant meg en super jobb i en liten butikk som driver med salg av engelske stilmøbler. Mine opggaver var veldig varierte, jeg lærte meg mye nytt og har oppdaget at jeg elsker det å ha flere baller i lufta. Jeg ble kjent med mine evner og styrker når det gjelder kundeservice og med å jobbe som håndverker og sjåfør.
Dessverre måtte min daværende sjef stenge ned butikken pga alderen og så gjalt det å finne seg en ny jobb, som jeg fant ganske fort: Jeg begynte med opplæring til å bli salgsjef i en design-møbler butikk. Jeg reiste på møbelmesser, skulle få ansvar for butikkens salg og har fått en liten opplæring til kjøkkenselger i tillegg. Det så virkelig bra ut for framtiden men så kom denne økonomiske krisen på verdensbasis. Og sjefen måtte stramme inn budsjettet som gikk på bekostning av min stilling.
Per "headhunter", noen som finner egnete kandidater på arbeidsmarkedet, fant jeg fort en ny stilling som møbelselger i et stort møbelhus med full-sortiment. Etter kort opplæringstid ble jeg avdelingsleder med salg av profesjonelle kontormøbler for private og kommersielle kunder.
Mens jeg bodde i Bochum traff jeg på en fantastisk kvinne som ble min samboer. Hun hadde en stor drømm i livet, hun ville bo og jobbe i Norge - og etter vi var sammen i nesten 4 år og med god forberedelse klarte vi det:
Vi har flyttet til Norge i månedsskifte august/september 2010.
Det er meg i Norge
Blikk over Haugesund (Vestlandet)
Helt ærlig hadde jeg noen problemer med å snakke norsk når jeg kom til Norge, så dette begrenset meg litt i å finne en god jobb med det første. Men umulig var det ikke og jeg begynte over Personalhuset AS (rekrutterings- og bemanningsbyrå) som renholder og har jobbet i to barnehager for å holde det rent der.
Så oppstod muligheten å jobbe som vikar på lageret i en møbelbutikk i Haugesund og jeg var igjen nærmere til mine yrkeserfaringer. Etter en liten tid ble jeg ansatt der som lagermedarbeider. Etter oppsigelsen av en medarbeider i huset har jeg fått muligheten til å bli reklamasjonsansvarlig i butikken, som jeg takket ja til. I denne tiden i denne møbelbutikken hadde jeg veldig fine kollegaer som hjalp meg mye til å lære meg norsk og utvide mine språkevner.
Etter denne episoden i Haugesund har jeg fått jobbtilbud i et annet møbelhus på Karmøy. Samme jobb, men mye mer tillatelser å utføre jobben som jeg ønsket det. Med suksess. I tillegg har jeg bygget om lageret der og jeg vil nesten tro at mitt system er fremdeles ca sånt jeg planla det.
Etter flyttingen til Øst-Finnmark i 2015 ble jeg del av drifts-familien av en veldig spesiell gjestegård i Polmak - se en liten artikkel i avisen "iFinnmark". Her har det åpnet seg opp for mye nye oppgaver, oppdagelser av noen nye talenter og erfaringer som var bare en berikelse for meg som person, som menneske og ikke minst: som full brukbar ansatt i forskjellige posisjoner. Ved siden av denne jobben har jeg hatt en engasjment på nabo-tomten, en campingservice. Også der har jeg hatt den heldige begivenhet å lære meg noen nye ting og kunne tilegne meg nye, verdigfulle erfaringer.
Kaffe på vidda (alt for tidlig)
Og så er det sommeren i Finnmark som gir en skikkelig energi-boost. Man opplever den følelsen at ingenting kan stoppe en, å jobbe nesten døgnet rundt faller ikke lenger i vekt. Jeg var ofte nesten skuffet at dama oppfordret meg å ta kvelden og komme inn for å få litt nattesøvn.
I denne tiden fant jeg ut at "jeg kan når det kreves", oppdaget mye
kreativitet og at det er rett og slett bare meg og fantasien som setter
grensene.
Det har skjedd mye de siste årene her i "Landet"
Her har jeg hatt enda mer utvikling av det hva jeg har lært meg enn så lenge og åpnet opp for nye ting og sjangser i mitt liv.
Her er det noen eksempler:
I tillegg har jeg også samlet mye erfaring når det gjelder oppyssing av hus.
Jeg har jobbet i en malerbedrift i Gjøvik en liten stund og lærte meg mye om maling (inne og ute) og gulvlegging. Noen erfaringer som er ganske populært her i Norge fant jeg ut.
Etterpå hadde jeg en sommerjobb i kommunen (Søndre Land, teknisk drift) som igjen har åpnet opp for nye erfaringer. Her har jeg tatt ansvar for noen ufaglærte medarbeider i saken opplæring, husmaling og hagestell, men har selv lært meg nye også. Som bla bygge skigard (gjerde med lang tradisjon i Norge), jobbe med ryddesag (har fått opplæring med sertifikat) og bruk av flishugger (på forsvarlig, "kommunal" måte).
Det er så mye mer hva jeg kunne fortelle om meg, men som kort oppsummering av alt:
Jeg er vant med det at livet er ikke bare sukkerslikking. Jeg er veldig godt kjent med negative sidene, jeg gikk stort sett bare veldig steinete veier - men jeg har aldri blitt knekket i prosessen og fant ut at det er bedre å være ydmyk, å være åpen for nye sjangser og å forbli positiv. Jeg har lært meg mye og vil fremdeles lære meg mye mer!
Jeg kan brukes som potet, synes ikke synd på meg i nesten alle settinger og jeg elsker å stå i utfordringer som kan komme i livet og yrkeslivet. Og med mine erfaringer har jeg også å komme med noe der.